Visste du at ikke alle diagnoser har like høy status?



Kvinner har oftere kroniske plager enn menn. Det gjelder alt fra skjelett- og muskelplager samt psykiske lidelser som angst og depresjon. I følge Norsk Helseinformatikk (2019) har mellom 15-25 prosent av kvinner en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet, mens 7-12 prosent av menn har tilsvarende behov. Det vil si at over dobbelt så mange kvinner enn menn rammes av tunge psyiske perioder.

Ikke alle diagnoser har like høy status i det medisinske miljøet. Til tross for at dette ikke er noe noen av oss ønsker oss, ligger hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst på topp. På bunn ligger psykiske lidelser, fibromyalgi (kronisk muskel/senesyndrom) og skrumplever (Album & Westin 2008, Grue, Johannessen & Rasmussen 2014).

Dette går hånd i hånd med hvilke medisinske retninger og spesialiseringer som er mer populære enn andre blant helsepersonell. Det er mer penger i omløp rundt forskning og legemiddelutvikling for sykdommene som har høy status enn de med lav status. Trolig henger dette sammen med at man ofte har bedre kunnskap om sykdomsmekanismene til de ”populære” diagnosene. Disse er lettere å kartlegge, operere eller medisinere enn de såkalt ”upopulære” diagnosene, som for eksempel fibromyalgi, psykiske lidelser, irritabel tarmsyndrom eller endometriose. Denne typen diagnoser har ofte sammensatte årsaker og er i mange tilfeller kroniske. Det finnes ingen ”easy fix” løsning på disse.

I følge hudlege Anne Lise Helgesen ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning (Borgan 2020) eksistrer det fem ganger så mange studier om mannlige ereksjonsproblemer enn om den kvinnelige underlivslidelsen vulvodyni. Vulvodyni gir smertefulle samleier hos hele 15 % av den kvinnelige befolkningen.

Urettferdig? Ja. Skal vi finne oss i det? Nei. Ved å belyse, snakke om og løfte frem i lyset de "upopulære" kroniske kvinnelidelsene kan vi bidra til at det forskes mer på disse. Kanskje en positiv side ved at jentene har tatt over det tidligere mannsdominerte studiet medisin?




Referanser:


  1. Album D. & Westin S. (2008). Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Social Science & Medicine. Jan;66(1):182-8. DOI: 10.1016/j.socscimed.2007.07.003

  2. Borgan E. (2020). Fortsatt et mysterium at disse sykdommene rammer flere kvinner enn menn. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-nasjonal-kompetansetjeneste-for-kvinnehelse-partner/fortsatt-et-mysterium-at-disse-sykdommene-rammer-flere-kvinner-enn-menn/1648995

  3. Grue J. , Johannsen L.E.F & Rasmussen E.B (2014). Prestige rankings of chronic diseases and disabilities. A survey among professionals in the disability field. Social Science & Medicine. Nov; 124C:180-186 DOI: 10.1016/j.socscimed.2014.11.044

  4. Norsk Helseinformatikk (2019). Forekomst av depresjon. https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/depresjon-forekomst/


  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram

©2020 by Gry Øystese Stormoen. Proudly created with Wix.com